Opus VII - Reckless Leather, EdP

Grønn, grønn, intens grønn. Og svart. Hvem kan jeg stole på?

En hvit kardemomme perle på en sprudlende galbanum; rosa pepper, kald og bitter, glir over sitronaktig muskatnøtt. Som metallisk støv kjenner jeg fortsatt den røykfylte, nøtteaktige, omsluttende og varme duften av bukkehornkløver.

Jeg er sikker, og likevel tviler jeg. Jeg flykter i en kokong av Ambergris og Ambroxan, men røyken av Oud og Patchouli finner meg fortsatt, forvirrer meg, omslutter meg. Lær, kypriol og den uunngåelige animaliteten til Costus kaller på meg som uimotståelige sirener, som ekko av fortiden min, av fortiden jeg flykter fra, av fortiden jeg er; likevel kjenner jeg i hjertet mitt den rolige og engleaktige sangen fra røkelse og sandeltre, båret på vinger av Muscone. Jeg virker helt stum, men inni meg snakker jeg. Opus VII fremkaller konfliktene mellom fortid og fremtid og forener harmoni og hensynsløshet i en mesterlig grønn, animalsk og treaktig komposisjon.